Kommentaren var som følger:
Anonym sa...
 |
| Is there anybody in there..?? |
Nå er jeg iallfall i en situasjon der jeg kan skrive litt om hva det innebærer for meg og ha bipolar lidelse, fordi nå om dagene er det akkurat det jeg er, noe som virker kanskje litt rart, siden jeg i bunn og grunn har det kjempebra i livet mitt. Litt ironisk, men denne sykdommen er også litt ironisk, fordi den slår ut når som helst og hvor som helst. Jeg kan gå fra og synes alt i verden er rosenrødt og flott, for så å mene at det er kullsort. Det kan være faktorer som har gjort det slik, men det kan også bli sånn av ingenting. Som regel er det «grunner», det kan være alt fra at jeg føler meg misforstått, føler at jeg ikke blir hørt eller sett. At jeg misforstår noen kan det jo også være. Så siden jeg har misforstått, hisser jeg meg veldig opp. Mine beste venner forstår det og ber meg bare om og roe meg ned, det er egentlig ganske deilig, fordi hvis noen snakker til meg, sånn... Da går det lissom opp ett lite lys for meg.
Jeg kan også bli veldig skravlete, jeg snakker og snakker, uansett om folk lytter til hva jeg har og si, eller ikke. Jeg blir giret og snakker litt unormalt høyt. Av og til veldig tydelig, andre ganger med masse snakke feil. Jeg kan få en selvtillit som nesten er litt kvalm for de rundt meg, der jeg selv føler at jeg er ganske så «perfekt», og at jeg kan det meste. Jeg gjør og sier dumme ting, og kan komme i situasjoner som ikke alltid er like heldige. Mange av de som blir kjent med meg, er overbevist om at jeg har ADHD, noe som ikke er så merkelig, siden mye av symptomene er ganske like hverandre. Jeg trodde det faktisk selv en stund også.
Hvordan det ser ut rundt meg når jeg er syk?? Det er en annen sak som også er litt typisk når jeg er BP. Alt flyter, jeg orker ikke å gjøre noen ting huslig i det hele tatt. Alt bare hoper seg opp, klær trenger og bli vasket, leiligheten ryddet, flasker og bli pantet osv. Det er slitsomt og komme seg i dusjen og jeg utsetter som regel alt til siste minutt. Eller til siste frist.
Sist jeg var syk skrev jeg dagbok på Gaysir.no ett nettsted for homofile, der sto det:
En veldig trist Angelica i kveld. Melankolsk..
10. april 2011 kl. 04:51
Virker virkelig som om jeg aldri skal få lov til og ha det helt supert. Hver gang jeg føler jeg når en topp, faller jeg like kjapt ned igjen. Begynner og bli lei av og krype i oppoverbakke, når jeg vet at på andre siden faller jeg ned. Er det ikke det ene så er det det andre. Opplevd litt mye på en gang nå tror jeg. Mye vondt, men også mye godt.
Men nedturene er så tøffe at oppturene blir vanskelige og glede seg over på samme måte. Tror jeg bare skal gjemme meg litt, lukke meg litt mere inne. Når jeg satser så satser jeg for fult, enten det gjelder damer eller venner. Jeg gir masse av meg selv og gjør alt for at folk skal trives i mitt selskap. Samtidig som jeg bare er meg selv, for jeg er snill, jeg elsker å gjøre andre glade.
Jeg lever og ånder for kardemommeloven: Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.
Vet dette ble rotete, men det er hodet mitt også nå så da passer det vel i grunn.. ;)Jeg gir aldri opp, selv om det kanskje kan virke litt slik øverst her. Det er det som er jeg gir aldri helt opp, jeg er egentlig utrolig nysgjerrig på hva neste dag bringer med seg. Jeg kjemper, selv om alt virker helt sort. Jeg kan få rimelig dårlige tanker på veien og noen ganger kan jeg handle ut i fra dem på impuls, Da skjer det ting som jeg som regel angrer på. Lenge siden det hadde skjedd nå, før for litt siden. Nå har jeg iallfall bestemt meg for ALDRI å gjøre noe dumt igjen. Er så flau for at det skjedde, men selvsagt så var det jo ett rop om hjelp, ser den. Føler meg litt rådløs og rotløs akkurat nå. Lyst til og bare å pakke en koffert og reise vekk fra alt sammen en stund, oppleve nye ting. Få nye opplevelser hjelper som regel godt på humøret. Så kommer man tilbake med ny ladete batterier. Nå skal jeg iallfall i første omgang gå og pusse tennene mine og gjøre meg klar for og sove. Håper at alt føles mye bedre når jeg våkner igjen i morgen.. Nå har jeg bare lyst til å dykke ned i puta mi og skrike høyt. Samtidig som jeg bare lar tårene mine renne fritt. Senga roper, så jeg må gå...
--- Natta ---
