Til minne om Linn Marita

Jeg mistet min bestevenninne, som var som en lillesøster for meg for 8 år siden 25 Juli.2004. Det kom skikkelig som ett slag i trynet på meg den dagen jeg fikk en telefon fra kjæresten hennes på den tiden, jeg forstod hva han skulle si før han sa det, hørte det på stemmen hans. Men når han sa det til meg at Linn Marita var død. Hun hadde dødd av en overdose med Heroin! Da knakk jeg fullstendig sammen, jeg snakket litt til med han, men måtte legge på etter en liten stund.

Dette bildet har jeg fått av Karianne.

Jeg var knust, jeg satt på gulvet og bare skrek alt jeg kunne, mamma kom til meg og lurte på hva som skjedde og jeg fikk fortalt henne det, hun tok meg inn i sine armer og trøstet meg som bare en mor kan gjøre.. Jeg gråt og gråt, uten stopp.. Begynte og ringe rundt til våre felles venner for og fortelle den dårlige nyheten. Alle reagerte med sjokk.  Jeg selv hadde snakket med Linn en uke før, da advarte jeg henne og sa jeg var bekymret for henne, hennes siste samtale med meg var min advarsel, og hennes løfte om at det var ikke farlig, hun hadde kontroll.. Jeg sovnet gråtende den kvelden.

Første gangen jeg møtte Linn var hun 14-15 år gammel og vi møttes utenfor Mc Donalds på Bragernes, der hang vi ofte senere også..( Husker forresten at Politiet sa den gang at ungdommer som hang utenfor Mc Donalds ofte havnet i feil miljø, eller havnet utpå. Det trodde jeg ikke på den gangen, men det tror jeg nå. Fordi mange av de vennene jeg fikk den tiden, er ikke her mer.)

 Vi kranglet første gangen, men ble perlevenner og var det noe ringte vi hverandre, vi viste hvor vi hadde hverandre til en hver tid. Ruskonsulenten min på den tiden fortalte meg at etter en tøff time med henne, ville hun alltid ringe meg.. Hun viste at jeg ville få henne i godt humør, kommer aldri til og glemme latteren hennes, ingen har sånn latter, åhh jeg ville gjort mye for og hørt latteren hennes igjen. Den var så smittende. Jeg elsket den.. Jeg elsket og få henne til og le.

Jeg husker jeg var på hyperstate med Linn, jeg hadde kjøpt billett til henne i 18 års gave, vi hadde en minnerik og god opplevelse for livet der. Husker hun stod og danset, den jenta kunne danse.. Hun danset som en engel, jeg er sikker på at henne danser på skyene nå. ;)

Min og Linn sin greie var hjerte, jeg fikk ett hjerte av henne en gang, med ett brev om at nå hadde vi ett hjerte sammen, som ingen andre hadde, det var vårt symbol, vi var til og med blodssøsken.. ;) Etter Linn gikk bort, har jeg sett hjerter over alt, det er helt sprøtt, hvor mye hjerter og mynter jeg har funnet etter Linn døde.. Jeg er overbevist om at henne sender meg beskjed om at hun er med oss enda.. Jeg kunne fortsatt i en evighet og fortalt om henne, men det får holde for denne gangen..

Hentet fra google, bilder..

Linn Marita, du kommer alltid og være med  meg.. <3