Frihet..

(Skrevet til skoleavisen av meg når jeg var 14 år.. )

Det var en mørk og stormfull natt. Månen var det eneste lys som kunne skimtes bak fjelltoppene, men bortgjemt inni skogens mulm og mørke kunne man høre revenes skjærende rop om hjelp. Plutselig kom ett skudd og et klynkende nødrop og dette bare fordi de "fine" og bortskjemte damer/piker skal ha dyre pelser som imponerer. (Tror de!).

Ville du levd hele ditt liv slik...??

Ungdommen i dag har endelig fått åpnet øynene litt mer, mange er iallfall helt og holdent i mot pels. Jeg blir kvalm og får brekninger av de som kjøper pelser for mange tusen kroner, hva f... er det de innbiller seg..?? Dyrene må lide og menneskene som lar de lide får pengene! (Kvalmt?).

 Hva med revefarmene, akkurat som det er noe bedre, revene blir stua inn i bittesmå bur, der de nesten ikke kan snu seg. For og gi en liten sammenligning, tenk deg at rommet ditt var en halv meter hver vei og fem cm høyere enn din egen høyde, hadde det vært noe koselig kanskje??

 Revene er to og to i hvert bur og burene er 60x102x60 cm. Buret består kun av galvanisert/plastbelagt netting- i ytterst sjeldne tilfeller blir det beriket med treplate - "hjørnehylle". Bare tisper som venter valper har adgang til redekasse - en treboks med areal 42x42 cm. Revene får en forblanding bestående av fiske og kornprodukter og fiske og slakteriavfall. Foret har en stor betydning for dyrenes pels.

...

 Tror du det er greit å gå i pels fra viltfangede dyr? Blant annet åte sakser og fall-lemmer er tillat i Norge. De er ment å treffe hodet, og drepe momentant. Treffer disse fellene «feil» kroppsdel,  eller et dyr av feil størrelse, er de meget smertefulle. Norge importerer dessuten pels for titalls millioner fra land hvor fot saks er lovlig. Fotsaksen er svært pinefull og det hender at dyr gnager av seg beinet i desperasjon for og komme seg løs og fri.

Tror DU at en liten pelskant på jakka «ikke er så farlig»? Størstedelen av pelsindustrien inntekter er fra detaljhandel. I Norge dør hvert år over 400.000 rev. De fleste av revene blir til kraver og for. Ikke la deg lure til og bidra til dyrs lidelser!!

SI NEI TIL PELS!!

P.s.: Er pelsen fortsatt like god nå..??

..........................................................

Pss: All fakta i dette blogginnlegget er hentet frem for 15 år siden, nå er krav og burplass økt litt, men det er for jævelig at det bare har økt litt: Revene skal nå ha  høyde: 70(75) Bredde: Min 75 og dybde: min 100 cm..

(Dessuten er det reven som kler revepels, ikke mennesker..)

Grunnen til at jeg velger og legge ut ett så gammelt stykke som jeg har skrevet, er at det sier det jeg vil ha frem like mye enda, og jeg synes det er helt fjernt at mennesker vil dyr så vondt, bare for og ha en kant på jakka som ser bra ut.
(Har du de Canada Groove jakkene, er du kanskje skyld i 30 dyr sin triste skjebne). Så koselig..

- Vet jeg kanskje tråkker enkelte på tærene her nå, men jeg hopper gjærne på tærene jeg ass, hvis jeg kan få ett menneske til og helst forrandre mening..
.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-

- Også til dere som nå kommer til og spørre meg om jeg ikke spiser kjøtt, jo jeg gjør det, men jeg er ikke stolt av det.. Spiser det ikke hver dag..
Til mitt forsvar, rev kan ikke spises, derfor blir det helt feil og gi de ett liv, når det er ett sånt liv.. Burliv.. Tenk hvis vi skulle bli født også ble slengt inn på glattcella etter 4 uker med morsmelk, velkommen til verden..
Så er det det ramaskriket da, om en villulv tar en sau, hallo..?? Det er naturens gang, mye mer enn en revefarm..
Da har jeg  fått sagt hva jeg mener om pels... ;)

http://www.dyrsfrihet.no/

Hei, jeg har det skikkelig bra, men jeg er ikke frisk..

Livet mitt nå er perfekt, eller det jeg vil kalle perfekt.. Jeg har jobb, familie, venner, ei nydelig jente, hund, hjem, penger på kontoen og mangler hverken klær eller matrielle ting.. Jobben min elsker jeg, jeg har jo ikke jobbet der i snart 10 år uten grunn.. Familien er alltid der for meg, jeg har aldri følt meg stengt ute. Vennene er der, jeg må bare ikke mure meg inne. Jenta mi er der, selvom vi ikke kan møtes hele tiden, så er hun der. Hunden min er her, hun er suveren. Jeg har egen leilighet og liker meg veldig godt i den.. Så... hva er galt...??

Bildet er funnet på google..

Stemmene, synene, psykiske problemer... Jeg føler nå at jeg må krype til korset og prøve noen nye medisiner, fordi jeg vil ikke ha det sånn.. Vil ikke føle meg langt nede når alt er på plass ellers. Jeg brukte abilify en stund, det var så deilig, stemmene avtok, synene også og jeg følte selv at jeg ikke hadde store svingninger.. For de som virkelig kjenner meg, de vet at jeg har humørsvigninger til tusen, lyse og mørke dager, energi fylte dager, og dager hvor jeg ikke får til og gjøre noe annet enn og lufte hunden. De som ikke kjenner meg så godt vil nok si jeg er ei smilende glad og fornøyd jente.. (Jeg er jo stort sett også det utad)
Abilify måtte jeg slutte med, jeg tålte ikke virkestoffene i dem, det var ett lite nederlag, fordi jeg selv følte de virket, helt til bivirkningene kom. Jeg har også brukt trillafon, fikk mye av det samme på de. Nå sitter jeg og funderer på og prøve noe som heter quetiapin orifarm, men jeg må snakke med lege om det, fordi jeg må ha oppfølging på de. Det eneste jeg håper på er at de fungerer og at jeg får ett mer stabilt liv.. Hvis de ikke fungerer, hva skal jeg da prøve? Noe må vel virke på meg også..?

Bildet er hentet fra google..

Jeg har det så utrolig bra når jeg ikke er så psykisk sliten.. Håper jeg finner rett medisin..

Her er noen ting du kanskje ikke viste om meg.. ;)

Her er ett skjema som jeg har funnet på en blogg, men jeg har tatt vekk en god del spørsmål, fordi det var så kjempelangt. Her har dere i alle fall en mulighet til og kanskje lære noe nytt om meg..

Meg som baby.. ;)

Navn: Sol Angelica

Bursdag: 18.07-82

Stjernetegn: Kreps

Høyde: 173

Hårfarge: Svart i skrivende stund

Øyefarge: Brune

Hvor er du født: På Akershus sentralsykehus

Hvor bor du nå: Drammen-Gulskogen

Hvilke språk snakker du: Norsk, Svensk, Dansk, Engelsk.

Hvilket språk vil du lære deg: Spansk

Har du piercing: Ja, det har jeg, navle tunge og intim

Hvor har du lyst på: Vurderer og ta en madonna igjen

Har du tatovering: Jeg har 14 stk

Hvor har du lyst på tatovering: Hele ryggen + der det er plass.. (Tattoo dilla)

FAMILIE:

Mammas navn : Pia

Pappas navn : Kjell

Søskens navn : Hans-Ove, Bjørn-Ivar, Cecilie og Aina

Tantebarns navn: Stine, Rina, Aamund, Gustav og Leif André

Dyrs navn: Hund-Shane + to ørkenrotter-Snipp og snute

Shane.. So Cool..

FAVORITTER:

Nummer: 2,4,6,18,24, egentlig liker jeg alle partall jeg..

Bokstav: A, S, T

Ordtak: Det er bedre og angre på noe man har gjort, enn og angre på det man ikke fikk gjordt.

Tv program: Cold case

Sport: Sykkel, svømming og rollerblades..

Grønnsak: Brokkoli

Frukt: Vannmelon

Film: Her går det ikke å skrive en film, jeg har mange. GIA, Savior, My name is Khan, Champ, Hodejegerne, Hva skjedde med Gilbert Grape.

Blad: Blikk

Skuespiller: Leonardo DiCaprio

Skuespillerinne: Cameron Diaz/Angelina Jolie

Godteri: Mellers

Tyggis: Extra Profesional

Parfyme:  Clean shower fresh , bruno banani, både for mann og kvinne..

Sjokolade:  Ego med lakris

Farge:  Turkis. (Blånyanser)

Årstid: Sommer

Høytid: Påske, tror jeg..

Band: Beth Hart

Artist: Beth Hart

Her er jeg sammen med Beth Hart..

Rapper: Eminem

Type musikk: Er nesten alt etende, når det kommer til musikk.. Ikke noe begeistret for klassisk og opera da..

Ting på rommet mitt: Det må jo bli senga mi, i alle fall sånn for deres øyne.. *haha*

Sted å være: Akkurat nå om dagene er det hjemme med jenta mi.. ;)

Tv kanal: tv2.. tror jeg..

Junk food: Mc Donalds

Mat: Skalldyr

Butikk : Buddy

Utested: Henriks i Drammen

Restaurant: Samdan i Tyrkia

Tid på dagen: Natten

Land: Norge-Danmark-Tyrkia

By: København-Kuala Lumpur

Guttenavn: Xavier

Jentenavn: Linn-Mariell

Kjøpesenter: Gulskogen senteret

Kort spill: Amerikaner

Shampo: Lee Stafford

Brett spill: Alias..

Pc spill: Likte godt backpacker

Musikk video:  Heal the world med Michael Jackson

 Ord: Minner

Måned: Juli

Tegnefilm: Bearny the bear

Eiendel: Pc-Mobil

DET FØRSTE MAN TENKER PÅ:

Eminem: Rap

Hund: Shane

Hot: Digg

Britney Spears: Sminke

L-Word: Damer

Appelsin: Sunn

Valg: Slitsomt

Nydelig: Ann-Kristin

Sort: Hvit

Regnbue: Frihet

Agurk: Vann

Hai: Tann

Flaggermus: Natt

Fyrstikker: Lys

Servietter: Søl

Amerika: Stort

Vann: Svømme

Sorg: Vondt

Glede: Lykke

PRIVATLIV:

Har du kjæreste: Smiler lurt..

Er du forelska: Jaaaa..! <3

Elsker du noen nå: Elsker familien, Shane og noen venner..

Har du noen gang vært forelska: Dumt spørsmål…

Hvor mange folk har du likt: Kommer ann på hvordan like man mener.. ;)

Hvem var din "first love" : Therese het hun, jeg var 7 år, hun var 6, skjønte det ikke før senere..

Hva ser du etter i en kjæreste: At personen er trofast, ærlig og snill

Går du etter utseende eller personlighet: Begge deler.. men personlighet teller mest.. ;)

Noen gang kyssa en venn : Jupps

Er dere fortsatt venner: Jada

VILLE DU:

Hoppe i strikk : Ja, uten tvil.. Kanskje til sommeren

Fallskjerm : Det SKAL jeg til sommeren

Svømme med delfiner : Det har jeg gjort, eller ikke delfiner, men en delfin, han het Splash

Her svømmer jeg med delfin..

Dykke: Ja, om jeg tørr en gang.. Litt redd for ørene mine..

Fjell klatre: Ja, det hadde vært kult..

Lyve til politiet: Nå, nei.. Ingenting og lyve om..

Løpe fra politiet: Aldri, man blir jo bare tatt..

Lyve til foreldrene dine: Ingen grunn til og gjøre det..

Dratt fra en restaurant uten å betale: Nei..

HAR DU NOEN GANG:

Sagt til en person hva du føler for de: Ja, hvorfor skulle jeg ikke..?

Vært i fengsel: Nei, bare på besøk..

Stått på skateboard : Ja.. Men rollerblades er mye kulere..

Naken bada:  Flere ganger.. Snøbadet også.. ;)

Stjelt noe:  Ja, i gamledager.. Aldri mer..

Kastet snøball i hue på noen : Helt sikkert..

Knust en øl flaske: Nei, iallfall ikke med vilje.. Kan ikke huske det.. Tenker på dyrene som kanskje kan tråkke i glass skår og det er ikke hyggelig..

Gått inn på en bar under 18 : Ja, det var sånn jeg begynte..

Kyssa en jente: Kyssa ei jente..?? Er du gal.. *ler*

Dratt på "road trip": Ja, det har jeg, da jeg var 13.. 

Dratt på ferie uten noen voksne: Ja, det har jeg også..

 Vært på en konsert: Opptil flere og jeg elsker det.. Beth Hart er den artisten jeg har vært på mest..

Vært i et annet land: Mange andre land..

Skjelt ut en voksen: Ja, mange ganger med god grunn, andre ganger kanskje uten grunn, eller pga misforståelser..

Vært i en bil ulykke: Ja, og bilen rullet rundt..

Gitt penger til en tigger: Ja, men jeg kjøper heller de bladene de står og selger.. ;)

Mista noe mat på gulvet og spist det likevel: Ja, vi har jo 5 sekunders regel dah..

MENINGER:

Hva syns du om musikk : Meningsfullt, uten hadde det vært for stille..

Om boy band: Har ingen formening om det..

Om krig: Meningsløst, det er en ting jeg ville ønsket vekk, ondskap..

Om selvmord : Synes det er trist, men jeg kan forstå at noen velger den løsningen, synd når ting blir så sort for ett menneske.. Synes de er tøffe som tørr og avslutte noe de ikke vet fortsettelsen på..  Synes det er forferdelig for de som blir sittende igjen..

Om folk som tvinger meninga si på deg: Ingen som får tvinget på meg noe som helst, vil jeg ikke høre, så går jeg..

Om abort: Det er noe jeg mener bør være opp til den som eventuelt tar det, men det bør ikke brukes som prevasjon..

Hvor er du om 10 år: Jobber forhåpentligvis fremdeles på buddy, kanskje en annen buddy, om jeg flytter, men dyrebutikk vil jeg jobbe i, om jeg ikke jobber med vanskeligstilte barn/ungdom. Jeg driver kanskje med hundeoppdrett og eier ett hus..

Hvem trur du at du fortsatt er venn med om 5 år: I alle fall de som jeg har vært venner med nå i over 5 år.. ;) De som kjenner meg best, både på godt og vondt..

Hjertevenn.. ;)

Har du lest alle spørsmålene..?? Da ville du bli bedre kjent med meg da, kanskje.. Fant du ut noe som du ikke viste om fra før..??

Lyst til og lage sånn spørreskjema selv..?? Bare og kopiere.. ;)

"Hannah-Et liv i to virkeligheter"

I dag har jeg vært på filmpremiere i Oslo på filmens hus. Noe jeg vil kalle en sterk og fin opplevelse. Jeg fikk tårer i øynene flere ganger og opptil flere ganger hadde jeg bare ett ønske om at jeg kunne vært der for henne da, men jeg får heller stille opp for henne nå..
Denne filmen/dokumentaren handler om det og leve med diagnosen paranoid schitzofreni og veien mot et "friskere" liv. Det som er litt spesiellt, er jo at jeg kjenner Hannah fra før hun ble syk og vi har fått tilbake kontakten nå i senere tid. Jeg hadde ikke kontakt med henne når hun var på det sykeste i livet sitt. Så det var sterkt og se henne så neddopet på medisiner og se hvor lite øynene hennes skinte. De var lissom ganske tomme og hun virket utrolig sliten.

Hannah, med filmen i hånden.. ;)

Den Hannah, man ser i dag, er kommet utrolig langt, jeg vet hun har jobbet hardt for og komme ditt også. Kan ikke få sagt hvor stolt jeg er av den jenta. Tøff er hun, også har hun fått tent gnisten i øynene sine igjen. Du ser at hun har det så mye bedre med seg selv. Jeg håper det fortsetter den rette vei for henne. <3

Jeg vil egentlig annbefale alle og se denne filmen jeg har vært og sett i dag, fordi som hun sier selv, vi er individer, forskjellige mennesker vi er ikke en diagnosen vår, men diagnosen er en del av oss, men vi er alle forskjellige.
Eller som ene venninnen hennes sa så flott (Medvirkende i filmen), vi er som regel ikke de som stikker ned folk på t-banen eller de som gjør sånne ting som skjedde på utøya, vi har som regel ett morals kompass, som stopper oss fra og gjøre andre vondt, vi også..


Her er bloggen til Hannah, http://forfatterhannah.com så om dere vil bli enda mer kjent med denne fantastiske sterke jenta, så ta en titt der..
Hvis du vil kjøpe filmen er dette fullt mulig. Send en mail til ann@coates-productions.no - så ordner det seg! Filmen koster 300 kroner for privatpersoner og 400 kroner for skoler/o.l. Dette er inkludert frakt.

Bipolar lidelse, min egen historie..

Etter en kommentar jeg fikk i bloggen min, bestemte jeg meg for og prøve og fortelle litt mer rundt min egen sykdom, hvordan jeg opplever den.
Kommentaren var som følger:

Anonym sa...

Ganske spesielt at du henter informasjon om en sykdom du påstår at du har, fremfor å faktisk skrive om hvordan du opplever sykdommen og hvordan symptomer du har. Mye energi eller lite energi har jeg også uten at en lege eller jeg selv kaller meg psykisk syk.

28 desember, 2011 00:42

Sol Angelica sa...

Heisann Anonym.. Jeg har skrevet litt om hvordan jeg føler det, men ikke alt. Har hentet ut litt informasjon, pga at jeg selv synes det er litt vanskelig og skille mellom diagnosene mine. Det er jo ikke meg som har stilt de, men en psykriatiker. Dette er også den nyeste av diagnosene mine. Setter uansett pris på positiv og konstruktiv krittikk fra mine lesere. Kommer nok sterkere tilbake.. <3

Is there anybody in there..??

Nå er jeg iallfall i en situasjon der jeg kan skrive litt om hva det innebærer for meg og ha bipolar lidelse, fordi nå om dagene er det akkurat det jeg er, noe som virker kanskje litt rart, siden jeg i bunn og grunn har det kjempebra i livet mitt. Litt ironisk, men denne sykdommen er også litt ironisk, fordi den slår ut når som helst og hvor som helst. Jeg kan gå fra og synes alt i verden er rosenrødt og flott, for så å mene at det er kullsort. Det kan være faktorer som har gjort det slik, men det kan også bli sånn av ingenting. Som regel er det «grunner», det kan være alt fra at jeg føler meg misforstått, føler at jeg ikke blir hørt eller sett. At jeg misforstår noen kan det jo også være. Så siden jeg har misforstått, hisser jeg meg veldig opp. Mine beste venner forstår det og ber meg bare om og roe meg ned, det er egentlig ganske deilig, fordi hvis noen snakker til meg, sånn... Da går det lissom opp ett lite lys for meg.

Jeg kan også bli veldig skravlete, jeg snakker og snakker, uansett om folk lytter til hva jeg har og si, eller ikke. Jeg blir giret og snakker litt unormalt høyt. Av og til veldig tydelig, andre ganger med masse snakke feil. Jeg kan få en selvtillit som nesten er litt kvalm for de rundt meg, der jeg selv føler at jeg er ganske så «perfekt», og at jeg kan det meste. Jeg gjør og sier dumme ting, og kan komme i situasjoner som ikke alltid er like heldige. Mange av de som blir kjent med meg, er overbevist om at jeg har ADHD, noe som ikke er så merkelig, siden mye av symptomene er ganske like hverandre. Jeg trodde det faktisk selv en stund også.

Hvordan det ser ut rundt meg når jeg er syk?? Det er en annen sak som også er litt typisk når jeg er BP. Alt flyter, jeg orker ikke å gjøre noen ting huslig i det hele tatt. Alt bare hoper seg opp, klær trenger og bli vasket, leiligheten ryddet, flasker og bli pantet osv. Det er slitsomt og komme seg i dusjen og jeg utsetter som regel alt til siste minutt. Eller til siste frist.

Sist jeg var syk skrev jeg dagbok på Gaysir.no ett nettsted for homofile, der sto det:

En veldig trist Angelica i kveld. Melankolsk..

10. april 2011 kl. 04:51

Virker virkelig som om jeg aldri skal få lov til og ha det helt supert. Hver gang jeg føler jeg når en topp, faller jeg like kjapt ned igjen. Begynner og bli lei av og krype i oppoverbakke, når jeg vet at på andre siden faller jeg ned. Er det ikke det ene så er det det andre. Opplevd litt mye på en gang nå tror jeg. Mye vondt, men også mye godt.

Men nedturene er så tøffe at oppturene blir vanskelige og glede seg over på samme måte. Tror jeg bare skal gjemme meg litt, lukke meg litt mere inne. Når jeg satser så satser jeg for fult, enten det gjelder damer eller venner. Jeg gir masse av meg selv og gjør alt for at folk skal trives i mitt selskap. Samtidig som jeg bare er meg selv, for jeg er snill, jeg elsker å gjøre andre glade.

Jeg lever og ånder for kardemommeloven: Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Vet dette ble rotete, men det er hodet mitt også nå så da passer det vel i grunn.. ;)Jeg gir aldri opp, selv om det kanskje kan virke litt slik øverst her. Det er det som er jeg gir aldri helt opp, jeg er egentlig utrolig nysgjerrig på hva neste dag bringer med seg. Jeg kjemper, selv om alt virker helt sort. Jeg kan få rimelig dårlige tanker på veien og noen ganger kan jeg handle ut i fra dem på impuls, Da skjer det ting som jeg som regel angrer på. Lenge siden det hadde skjedd nå, før for litt siden. Nå har jeg iallfall bestemt meg for ALDRI å gjøre noe dumt igjen. Er så flau for at det skjedde, men selvsagt så var det jo ett rop om hjelp, ser den. Føler meg litt rådløs og rotløs akkurat nå. Lyst til og bare å pakke en koffert og reise vekk fra alt sammen en stund, oppleve nye ting. Få nye opplevelser hjelper som regel godt på humøret. Så kommer man tilbake med ny ladete batterier. Nå skal jeg iallfall i første omgang gå og pusse tennene mine og gjøre meg klar for og sove. Håper at alt føles mye bedre når jeg våkner igjen i morgen.. Nå har jeg bare lyst til å dykke ned i puta mi og skrike høyt.  Samtidig som jeg bare lar tårene mine renne fritt. Senga roper, så jeg må gå...

--- Natta ---

Etter dette kontaktet jeg psykologen min, hun fikk meg inn på riktige tanker igjen. Har ikke gjort meg selv noe dumt etter det. Håper dette ga litt mere svar på hvordan jeg opplever denne sykdommen.??

Til minne om Linn Marita

Jeg mistet min bestevenninne, som var som en lillesøster for meg for 8 år siden 25 Juli.2004. Det kom skikkelig som ett slag i trynet på meg den dagen jeg fikk en telefon fra kjæresten hennes på den tiden, jeg forstod hva han skulle si før han sa det, hørte det på stemmen hans. Men når han sa det til meg at Linn Marita var død. Hun hadde dødd av en overdose med Heroin! Da knakk jeg fullstendig sammen, jeg snakket litt til med han, men måtte legge på etter en liten stund.

Dette bildet har jeg fått av Karianne.

Jeg var knust, jeg satt på gulvet og bare skrek alt jeg kunne, mamma kom til meg og lurte på hva som skjedde og jeg fikk fortalt henne det, hun tok meg inn i sine armer og trøstet meg som bare en mor kan gjøre.. Jeg gråt og gråt, uten stopp.. Begynte og ringe rundt til våre felles venner for og fortelle den dårlige nyheten. Alle reagerte med sjokk.  Jeg selv hadde snakket med Linn en uke før, da advarte jeg henne og sa jeg var bekymret for henne, hennes siste samtale med meg var min advarsel, og hennes løfte om at det var ikke farlig, hun hadde kontroll.. Jeg sovnet gråtende den kvelden.

Første gangen jeg møtte Linn var hun 14-15 år gammel og vi møttes utenfor Mc Donalds på Bragernes, der hang vi ofte senere også..( Husker forresten at Politiet sa den gang at ungdommer som hang utenfor Mc Donalds ofte havnet i feil miljø, eller havnet utpå. Det trodde jeg ikke på den gangen, men det tror jeg nå. Fordi mange av de vennene jeg fikk den tiden, er ikke her mer.)

 Vi kranglet første gangen, men ble perlevenner og var det noe ringte vi hverandre, vi viste hvor vi hadde hverandre til en hver tid. Ruskonsulenten min på den tiden fortalte meg at etter en tøff time med henne, ville hun alltid ringe meg.. Hun viste at jeg ville få henne i godt humør, kommer aldri til og glemme latteren hennes, ingen har sånn latter, åhh jeg ville gjort mye for og hørt latteren hennes igjen. Den var så smittende. Jeg elsket den.. Jeg elsket og få henne til og le.

Jeg husker jeg var på hyperstate med Linn, jeg hadde kjøpt billett til henne i 18 års gave, vi hadde en minnerik og god opplevelse for livet der. Husker hun stod og danset, den jenta kunne danse.. Hun danset som en engel, jeg er sikker på at henne danser på skyene nå. ;)

Min og Linn sin greie var hjerte, jeg fikk ett hjerte av henne en gang, med ett brev om at nå hadde vi ett hjerte sammen, som ingen andre hadde, det var vårt symbol, vi var til og med blodssøsken.. ;) Etter Linn gikk bort, har jeg sett hjerter over alt, det er helt sprøtt, hvor mye hjerter og mynter jeg har funnet etter Linn døde.. Jeg er overbevist om at henne sender meg beskjed om at hun er med oss enda.. Jeg kunne fortsatt i en evighet og fortalt om henne, men det får holde for denne gangen..

Hentet fra google, bilder..

Linn Marita, du kommer alltid og være med  meg.. <3

Trenger hjelp av dere..

Heisann alle lesere av denne bloggen.. Jeg vil komme med ett lite spørsmål til dere, har dere noen tips til hva jeg burde skrive om, eller er det noe dere lurer på.. ? Har bestemt meg for og blogge om de forskjellige landene jeg har vært i, men er det noe jeg bør blogge om, som dere synes.. ?
Kom med tips.. ;) Så blir jeg superglad.. ;)

Nytt år, nye muligheter..

Da starter jeg det nye året, full av forventninger på at det blir det beste året på lenge. Har som tidligere nevnt i bloggen min, truffet ei flott jente, som jeg setter stor pris på..
Henne skal jeg iallefall bruke mye tid sammen med i det nye året.. ;)
Jeg har også bestemt meg for og være flinkere til og ta kontakt med mine "gamle" venner. De som jeg har hatt i mange år, fordi det forige året ble mye fyll og rør. Jeg trengte vel ett utblåsning år, men nå føler jeg at jeg har landet litt igjen og det med begge beina trygt plantet på jorden.. ;)

Jeg føler meg veldig lykkelig om dagen og det er bare så utrolig deilig. Hadde en fin nyttårsfeiring, vi begynnte få, men ble mange, uansett ble det iallefall en vellykket kveld/natt.. Så takk til alle som kom til mamma og gjorde denne kvelden minnerik..

Godt Nyttår Til Alle Mine Lesere.

Da vil jeg takke for året som gikk og ønske det nye året velkommen.. Jeg har vært litt dårlig på bloggingen min, men kommer til og komme sterkere tilbake det nye år, forelskelse og mye jobbing har gjordt så jeg ikke har følt noen overskudd til blogging..

Hunden min Shane..

Første gangen jeg røyket hasj.

Jeg var 14 år gammel og var sammen med noen venner. Jeg sa jeg hadde gjordt det før, selvom jeg ikke hadde det. Jeg røyket det på hjemmelaget "bong" en cola flaske, som vi laget to hull i nede i bunn, ett til og trekke av, ett til og holde for mens man trakk inn, for så og slippe opp igjen. Da får man lissom litt bedre trekk. Øverst der hvor korken hadde sitti, lagde vi "pipa".

Jeg må bare innrømme det om at folk som forteller at de ikke merket noe første gangen de røyket hasj, ikke gjalt meg, det virket og det virket så det virkelig susa. Jeg måtte bare legge meg ned på gulvet og holde meg fast i dørkarmen. Aldri merket noe slikt verken før eller siden.
Jeg lå iallefall på gulvet og holdt meg fast og holdt på og le meg i hjel når jeg hadde røyket. Lå vel sånn i ca 1 time, før jeg klarte og reise meg opp på beina igjen.

Jeg likte den rusen som hasjen ga meg og jeg ville prøve mer, mer av andre ting. Lite viste jeg om at jeg skulle prøve det i over 10 år til...

Mitt liv som narkoman.

Det hele begynnte veldig uskyldig, men det var vel kanskje ikke så uskyldig med tanke på alderen min.. Jeg begynnte og drikke litt sånn av og til når jeg gikk i 6-klasse, ikke noe jeg gjorde ute blandt folk, men jeg gjorde det. Første gang jeg var skikkelig full var i 7-ende. Da hadde jeg tatt alkohol hjemme, hjembrent, noe jeg delte med venninnen min, heldigvis var jeg smart nok til og blande det ut 50/50 med vann. Vi ble nesten tatt for den drikkingen der, men når jeg skjønte de på ungdomsklubben var ute etter meg, løp jeg alt jeg kunne ned til vannet, tømte det som var igjen av alkoholen og fylte flasken med sand og hev den så langt jeg kunne ut i sjøen. Uten flaske, ingen bevis. Jeg gikk ikke tilbake på klubben den kvelden.
Jeg drakk litt igjennom ungdomstiden, uten at det ble opptaget. Jeg var allerede blitt en mester i og skjule det..


I midten av 8-ende klasse kom det en ny gutt på skolen, vi kom utrolig godt over ens, vi likte det som var skummelt, ulovlig og fant ut at vi hadde mye annet til felles.
Han fortalte meg om lighter gass noe jeg lyttet utrolig spent til. Vi skulle prøve det sammen, han var nok ikke så erfaren han heller, fordi vi sniffet det igjennom nesen. Trodde det var slik man gjorde det, men her startet egentlig mitt rusmissbruk, jeg elsket det jeg fikk ut av rusen.
Jeg lo av alt, jeg så ting som ingen andre så, jeg følte meg bekymringsfri for en liten stund.

Vi flyttet til ett nytt sted og jeg ble mer og mer interesert i hva de forskjellige rusmidlene kunne gjøre med meg, jeg ble introdisert for mer og mer i rusmiljøet. Jeg jugde meg inn i grunn, sa jeg hadde prøvd det før, selvom jeg aldri hadde det. Fordi jeg ville, fordi jeg var nyssgjerrig, fordi jeg ville slippe og tenke. Det gjorde jeg også.

Jeg har vel prøvd det meste innen narkotika, men jeg lovet meg selv en ting når jeg startet og bruke det, jeg lovte også min onkel det samme når han fant ut av at jeg brukte stoff. Jeg lovte og aldri bruke sprøyte. Husker at alle sa det til meg, ja, det sa jeg også når jeg begynnte. Da svarte jeg at, forskjellen mellom deg og meg er kanskje at du sa det, men jeg mener det. Ja, det har jeg iallefall holdt og aldri gjordt og jeg VET jeg aldri kommer til og gjøre det heller.

Ting jeg har lyst til og skal gjøre.

Det er noen ting her i livet som jeg har lyst til og gjøre som jeg ikke har hatt sjangsen til og gjøre. En ting jeg kommer til og gjøre til sommeren nå er og hoppe i fallskjerm, det har jeg hatt lyst til i mange år.
Jeg har også lyst til og hoppe i strikk, rafte, fjellklatre. Elsker alt av litt sånn ekstrem sport, det som har holdt meg mest igjen der er mamma, men nå må jeg leve drømmene mens jeg kan, og skape minner for livet.

Jeg har også lyst til og møte Tiësto, det er lissom en av de som har vært den største Dj`en fra jeg begynnte og høre på trance musikken.. Som jeg ikke har møtt enda.



Jeg skal også få tatt lappen, melde meg på teorikurs i januar. Har egentlig ikke hatt skikkelig lyst til og ta lappen før nå, tenk så lettvindt det kunne vært med denne vinteren egentlig, om jeg hadde hatt lappen.. Det skal bli deilig og få lappen og jeg vet jeg kan klare det.. ;)

Jeg har lyst til og reise til Island, Maldivene, Bali og Jamaica, kanskje Mexico.. Det er ting jeg heller ikke ser på som en umulighet.. ;) En gang i fremtiden kanskje.. ;)

Jeg har bodd...

Fra jeg ble født har jeg virkelig vært mye på flyttefot. Det har ikke alltid vært lett, fordi hver gang jeg følte jeg slo meg litt til ro, ja da flyttet vi igjen.. Har lissom alltid slitt med og finne ett rotfeste noen sted. Første gang jeg med hånden på hjertet kan si jeg har følt meg hjemme er her, her i Drammen. Jeg elsker Drammen og har ett spessielt forhold til denne byen, så spessielt at jeg kaller meg Drammenser, selvom jeg ikke er født her.. ;)

Ypsilon i Drammen..

Første gangen jeg flyttet, var jeg så liten at det husker jeg ikke, jeg flyttet fra ett sted i Lørenskog, til ett annet. Det var vel forsåvidt helt supert og flytte da, for vi flyttet til en blokk med masse andre barn, som jeg kunne leke med. Det gikk aldri en dag hvor man var alene, om man ikke ønsket det selv. Hadde min utrolig barndomstid i Skåreråsen 16.. ;) Bodde der fra jeg var 1-2 år gammel til jeg ble 7 år. Hadde akkurat gått 1/2 år i første klasse, før jeg skulle flytte. Vi flyttet til Sverige, nytt land, nye venner, ny skole. Som barn blir man veldig raskt vant til ting og er egentlig ganske tilpassnings dyktige.
I Sverige, likte jeg meg egentlig ganske godt fikk meg ei ny bestevenninne, som var 1 år yngre enn meg og også var fra Norge. Vi fant på mye gøy sammen og var der for hverandre det 1/2 året jeg bodde der. Fordi etter 1/2 år, så skjedde den voldtekten jeg har skrevet om tidligere. Jeg var blitt en annen, jeg var plutselig en redd 7 åring, som ikke turte noen ting lenger, jeg ville helst bare være hjemme og til skolen måtte jeg bli følgt hver dag..
Fra Sverige flyttet vi en kjapp tur til besteforeldrene mine på strømmen, det var en mellom stopp før vi flyttet til Hurum..
Hurum, ja hva kan man si.. likte meg ikke så godt der i grunn. Mye mobbing og sånt, jeg var nok en lett person og mobbe, fordi de kjente meg ikke så godt, men helt ærlig, vet jeg ikke hva de fikk ut av det, fordi jeg ble sinnsyk, slo og tok igjen. Bodde jeg fra jeg var 8 år til jeg var 13 år. Det jeg likte med Hurum, var læreren min jeg fikk ettervært Gun E Melbye. Hun har jeg lært så mye av her i livet, kan ikke takke henne nok. Hun var rett og slett fantastisk. Også elsket jeg naturen og sjøen. Men jeg ble faktisk veldig glad når vi flyttet derifra for og være ærlig, men lite viste jeg om at neste sted var enda værre.
Sande var neste sted, fytti fy for ett sted, det er vel aldri lett og flytte noen steder når man er 13-14 år men, det stedet er faktisk der jeg har følt meg minst hjemme. Heldigvis bodde vi der ikke lenge, jeg gikk på skole der 1 1/2 år, likte heller ikke skolen. Det jeg likte best med Sande var at det var der jeg kom ut som skeiv, noe som har betydd mye i livet mitt.
Så....
Flyttet vi til Drammen, der fikk jeg en helt ny følelse av og være hjemme og jeg ga meg selv ett løfte om at her er mitt hjerte hjemme og det har det vært helt siden da.. Vi bodde først på Strømsö, men bodde der ikke så lenge før vi flyttet til Gulskogen, og her har jeg bodd i 12-13 år nå og kommer nok ikke til å flytte herfra med det første. Når jeg flytter herfra, så er det isåfall for og bo sammen med ei som gjør at jeg vil flytte.. ;)

Så det var min historie om stedene jeg har hatt en bosted adresse på..

Jentegal lesbe og stolt av det..men ikke alltid vært det..

Ja.. Hvorfor skulle jeg ikke være stolt av og like damer..? De er jo bare nydelige, flotte, fine i figuren og elskbare.. Jeg er skikkelig jentegal og har vært det siden jeg kom ut av skapet som 14 åring.
Psykologen min sa til meg en gang at jeg var værre enn en mann, når det kom til damer, og det tror jeg på. Jeg simpelten elsker damer, men er trofast når jeg er i forhold. Har jo vært i ett langvarig forhold på 8,5 år, så vet hva det vil si. Utroskap er ikke bra og har aldri vært det, da er det bedre å avslutte det forholdet man er i og gå videre.

Når jeg kom ut som lesbisk, var jeg egentlig litt eldre når sant skal sies, jeg sa først at jeg var bifil, fordi jeg var redd for reaksjonen til alle rundt meg. Alltid følt meg litt anderledes, også skulle jeg i tillegg like damer..?
Synes det var skikkelig kjipt i førsten og prøvde alt jeg kunne for og motbevise meg selv og andre om at joda, denne jenta her likte gutter også. Det var bare ett spill for galleriet og etterhvert aksepterte jeg faktum selv også, jeg begynnte og si at jeg var lesbisk, ikke bifil. Jeg fikk det veldig mye bedre med meg selv etter det.

Jeg husker jeg var sykt redd for og fortelle pappa om det, så jeg skrev ett brev som jeg la under kaffekannen om morgenen når jeg gikk fra han, men det hadde ikke vært noe og grue seg til i det hele tatt, fordi han tok det kjempebra. Som han sier selv, det eneste jenta mi, som er noe dritt med at du er lesbisk, er at du får flere damer enn meg.. ;) *Hehe*

Alle i min familie og omgangskrets har egentlig tatt det supert, bortsett fra den biologiske bestefaren min, men han valgte meg bort fordi jeg var lesbisk. Han ville ikke ha sånt i sin familie, så jeg ringte han og fortalte han hva jeg syntes om den uttalelsen, og vi har ikke kontakt mere. Han om det, hvis han ikke takler meg som jeg er, så klarer han seg vel fint uten.!
Jeg hadde ikke så mye kontakt med han heller, så for meg er det ikke noe tap. Han har lissom aldri vært min farfar, for min farfar er sammen med bestemoren min og de elsker jeg og de elsker meg akkurat som jeg er.. Deilig..