Godt Nyttår Til Alle Mine Lesere.

Da vil jeg takke for året som gikk og ønske det nye året velkommen.. Jeg har vært litt dårlig på bloggingen min, men kommer til og komme sterkere tilbake det nye år, forelskelse og mye jobbing har gjordt så jeg ikke har følt noen overskudd til blogging..

Hunden min Shane..

Første gangen jeg røyket hasj.

Jeg var 14 år gammel og var sammen med noen venner. Jeg sa jeg hadde gjordt det før, selvom jeg ikke hadde det. Jeg røyket det på hjemmelaget "bong" en cola flaske, som vi laget to hull i nede i bunn, ett til og trekke av, ett til og holde for mens man trakk inn, for så og slippe opp igjen. Da får man lissom litt bedre trekk. Øverst der hvor korken hadde sitti, lagde vi "pipa".

Jeg må bare innrømme det om at folk som forteller at de ikke merket noe første gangen de røyket hasj, ikke gjalt meg, det virket og det virket så det virkelig susa. Jeg måtte bare legge meg ned på gulvet og holde meg fast i dørkarmen. Aldri merket noe slikt verken før eller siden.
Jeg lå iallefall på gulvet og holdt meg fast og holdt på og le meg i hjel når jeg hadde røyket. Lå vel sånn i ca 1 time, før jeg klarte og reise meg opp på beina igjen.

Jeg likte den rusen som hasjen ga meg og jeg ville prøve mer, mer av andre ting. Lite viste jeg om at jeg skulle prøve det i over 10 år til...

Mitt liv som narkoman.

Det hele begynnte veldig uskyldig, men det var vel kanskje ikke så uskyldig med tanke på alderen min.. Jeg begynnte og drikke litt sånn av og til når jeg gikk i 6-klasse, ikke noe jeg gjorde ute blandt folk, men jeg gjorde det. Første gang jeg var skikkelig full var i 7-ende. Da hadde jeg tatt alkohol hjemme, hjembrent, noe jeg delte med venninnen min, heldigvis var jeg smart nok til og blande det ut 50/50 med vann. Vi ble nesten tatt for den drikkingen der, men når jeg skjønte de på ungdomsklubben var ute etter meg, løp jeg alt jeg kunne ned til vannet, tømte det som var igjen av alkoholen og fylte flasken med sand og hev den så langt jeg kunne ut i sjøen. Uten flaske, ingen bevis. Jeg gikk ikke tilbake på klubben den kvelden.
Jeg drakk litt igjennom ungdomstiden, uten at det ble opptaget. Jeg var allerede blitt en mester i og skjule det..


I midten av 8-ende klasse kom det en ny gutt på skolen, vi kom utrolig godt over ens, vi likte det som var skummelt, ulovlig og fant ut at vi hadde mye annet til felles.
Han fortalte meg om lighter gass noe jeg lyttet utrolig spent til. Vi skulle prøve det sammen, han var nok ikke så erfaren han heller, fordi vi sniffet det igjennom nesen. Trodde det var slik man gjorde det, men her startet egentlig mitt rusmissbruk, jeg elsket det jeg fikk ut av rusen.
Jeg lo av alt, jeg så ting som ingen andre så, jeg følte meg bekymringsfri for en liten stund.

Vi flyttet til ett nytt sted og jeg ble mer og mer interesert i hva de forskjellige rusmidlene kunne gjøre med meg, jeg ble introdisert for mer og mer i rusmiljøet. Jeg jugde meg inn i grunn, sa jeg hadde prøvd det før, selvom jeg aldri hadde det. Fordi jeg ville, fordi jeg var nyssgjerrig, fordi jeg ville slippe og tenke. Det gjorde jeg også.

Jeg har vel prøvd det meste innen narkotika, men jeg lovet meg selv en ting når jeg startet og bruke det, jeg lovte også min onkel det samme når han fant ut av at jeg brukte stoff. Jeg lovte og aldri bruke sprøyte. Husker at alle sa det til meg, ja, det sa jeg også når jeg begynnte. Da svarte jeg at, forskjellen mellom deg og meg er kanskje at du sa det, men jeg mener det. Ja, det har jeg iallefall holdt og aldri gjordt og jeg VET jeg aldri kommer til og gjøre det heller.

Ting jeg har lyst til og skal gjøre.

Det er noen ting her i livet som jeg har lyst til og gjøre som jeg ikke har hatt sjangsen til og gjøre. En ting jeg kommer til og gjøre til sommeren nå er og hoppe i fallskjerm, det har jeg hatt lyst til i mange år.
Jeg har også lyst til og hoppe i strikk, rafte, fjellklatre. Elsker alt av litt sånn ekstrem sport, det som har holdt meg mest igjen der er mamma, men nå må jeg leve drømmene mens jeg kan, og skape minner for livet.

Jeg har også lyst til og møte Tiësto, det er lissom en av de som har vært den største Dj`en fra jeg begynnte og høre på trance musikken.. Som jeg ikke har møtt enda.



Jeg skal også få tatt lappen, melde meg på teorikurs i januar. Har egentlig ikke hatt skikkelig lyst til og ta lappen før nå, tenk så lettvindt det kunne vært med denne vinteren egentlig, om jeg hadde hatt lappen.. Det skal bli deilig og få lappen og jeg vet jeg kan klare det.. ;)

Jeg har lyst til og reise til Island, Maldivene, Bali og Jamaica, kanskje Mexico.. Det er ting jeg heller ikke ser på som en umulighet.. ;) En gang i fremtiden kanskje.. ;)

Jeg har bodd...

Fra jeg ble født har jeg virkelig vært mye på flyttefot. Det har ikke alltid vært lett, fordi hver gang jeg følte jeg slo meg litt til ro, ja da flyttet vi igjen.. Har lissom alltid slitt med og finne ett rotfeste noen sted. Første gang jeg med hånden på hjertet kan si jeg har følt meg hjemme er her, her i Drammen. Jeg elsker Drammen og har ett spessielt forhold til denne byen, så spessielt at jeg kaller meg Drammenser, selvom jeg ikke er født her.. ;)

Ypsilon i Drammen..

Første gangen jeg flyttet, var jeg så liten at det husker jeg ikke, jeg flyttet fra ett sted i Lørenskog, til ett annet. Det var vel forsåvidt helt supert og flytte da, for vi flyttet til en blokk med masse andre barn, som jeg kunne leke med. Det gikk aldri en dag hvor man var alene, om man ikke ønsket det selv. Hadde min utrolig barndomstid i Skåreråsen 16.. ;) Bodde der fra jeg var 1-2 år gammel til jeg ble 7 år. Hadde akkurat gått 1/2 år i første klasse, før jeg skulle flytte. Vi flyttet til Sverige, nytt land, nye venner, ny skole. Som barn blir man veldig raskt vant til ting og er egentlig ganske tilpassnings dyktige.
I Sverige, likte jeg meg egentlig ganske godt fikk meg ei ny bestevenninne, som var 1 år yngre enn meg og også var fra Norge. Vi fant på mye gøy sammen og var der for hverandre det 1/2 året jeg bodde der. Fordi etter 1/2 år, så skjedde den voldtekten jeg har skrevet om tidligere. Jeg var blitt en annen, jeg var plutselig en redd 7 åring, som ikke turte noen ting lenger, jeg ville helst bare være hjemme og til skolen måtte jeg bli følgt hver dag..
Fra Sverige flyttet vi en kjapp tur til besteforeldrene mine på strømmen, det var en mellom stopp før vi flyttet til Hurum..
Hurum, ja hva kan man si.. likte meg ikke så godt der i grunn. Mye mobbing og sånt, jeg var nok en lett person og mobbe, fordi de kjente meg ikke så godt, men helt ærlig, vet jeg ikke hva de fikk ut av det, fordi jeg ble sinnsyk, slo og tok igjen. Bodde jeg fra jeg var 8 år til jeg var 13 år. Det jeg likte med Hurum, var læreren min jeg fikk ettervært Gun E Melbye. Hun har jeg lært så mye av her i livet, kan ikke takke henne nok. Hun var rett og slett fantastisk. Også elsket jeg naturen og sjøen. Men jeg ble faktisk veldig glad når vi flyttet derifra for og være ærlig, men lite viste jeg om at neste sted var enda værre.
Sande var neste sted, fytti fy for ett sted, det er vel aldri lett og flytte noen steder når man er 13-14 år men, det stedet er faktisk der jeg har følt meg minst hjemme. Heldigvis bodde vi der ikke lenge, jeg gikk på skole der 1 1/2 år, likte heller ikke skolen. Det jeg likte best med Sande var at det var der jeg kom ut som skeiv, noe som har betydd mye i livet mitt.
Så....
Flyttet vi til Drammen, der fikk jeg en helt ny følelse av og være hjemme og jeg ga meg selv ett løfte om at her er mitt hjerte hjemme og det har det vært helt siden da.. Vi bodde først på Strømsö, men bodde der ikke så lenge før vi flyttet til Gulskogen, og her har jeg bodd i 12-13 år nå og kommer nok ikke til å flytte herfra med det første. Når jeg flytter herfra, så er det isåfall for og bo sammen med ei som gjør at jeg vil flytte.. ;)

Så det var min historie om stedene jeg har hatt en bosted adresse på..

Jentegal lesbe og stolt av det..men ikke alltid vært det..

Ja.. Hvorfor skulle jeg ikke være stolt av og like damer..? De er jo bare nydelige, flotte, fine i figuren og elskbare.. Jeg er skikkelig jentegal og har vært det siden jeg kom ut av skapet som 14 åring.
Psykologen min sa til meg en gang at jeg var værre enn en mann, når det kom til damer, og det tror jeg på. Jeg simpelten elsker damer, men er trofast når jeg er i forhold. Har jo vært i ett langvarig forhold på 8,5 år, så vet hva det vil si. Utroskap er ikke bra og har aldri vært det, da er det bedre å avslutte det forholdet man er i og gå videre.

Når jeg kom ut som lesbisk, var jeg egentlig litt eldre når sant skal sies, jeg sa først at jeg var bifil, fordi jeg var redd for reaksjonen til alle rundt meg. Alltid følt meg litt anderledes, også skulle jeg i tillegg like damer..?
Synes det var skikkelig kjipt i førsten og prøvde alt jeg kunne for og motbevise meg selv og andre om at joda, denne jenta her likte gutter også. Det var bare ett spill for galleriet og etterhvert aksepterte jeg faktum selv også, jeg begynnte og si at jeg var lesbisk, ikke bifil. Jeg fikk det veldig mye bedre med meg selv etter det.

Jeg husker jeg var sykt redd for og fortelle pappa om det, så jeg skrev ett brev som jeg la under kaffekannen om morgenen når jeg gikk fra han, men det hadde ikke vært noe og grue seg til i det hele tatt, fordi han tok det kjempebra. Som han sier selv, det eneste jenta mi, som er noe dritt med at du er lesbisk, er at du får flere damer enn meg.. ;) *Hehe*

Alle i min familie og omgangskrets har egentlig tatt det supert, bortsett fra den biologiske bestefaren min, men han valgte meg bort fordi jeg var lesbisk. Han ville ikke ha sånt i sin familie, så jeg ringte han og fortalte han hva jeg syntes om den uttalelsen, og vi har ikke kontakt mere. Han om det, hvis han ikke takler meg som jeg er, så klarer han seg vel fint uten.!
Jeg hadde ikke så mye kontakt med han heller, så for meg er det ikke noe tap. Han har lissom aldri vært min farfar, for min farfar er sammen med bestemoren min og de elsker jeg og de elsker meg akkurat som jeg er.. Deilig..