 |
| Ypsilon i Drammen.. |
Første gangen jeg flyttet, var jeg så liten at det husker jeg ikke, jeg flyttet fra ett sted i Lørenskog, til ett annet. Det var vel forsåvidt helt supert og flytte da, for vi flyttet til en blokk med masse andre barn, som jeg kunne leke med. Det gikk aldri en dag hvor man var alene, om man ikke ønsket det selv. Hadde min utrolig barndomstid i Skåreråsen 16.. ;) Bodde der fra jeg var 1-2 år gammel til jeg ble 7 år. Hadde akkurat gått 1/2 år i første klasse, før jeg skulle flytte. Vi flyttet til Sverige, nytt land, nye venner, ny skole. Som barn blir man veldig raskt vant til ting og er egentlig ganske tilpassnings dyktige.
I Sverige, likte jeg meg egentlig ganske godt fikk meg ei ny bestevenninne, som var 1 år yngre enn meg og også var fra Norge. Vi fant på mye gøy sammen og var der for hverandre det 1/2 året jeg bodde der. Fordi etter 1/2 år, så skjedde den voldtekten jeg har skrevet om tidligere. Jeg var blitt en annen, jeg var plutselig en redd 7 åring, som ikke turte noen ting lenger, jeg ville helst bare være hjemme og til skolen måtte jeg bli følgt hver dag..
Fra Sverige flyttet vi en kjapp tur til besteforeldrene mine på strømmen, det var en mellom stopp før vi flyttet til Hurum..
Hurum, ja hva kan man si.. likte meg ikke så godt der i grunn. Mye mobbing og sånt, jeg var nok en lett person og mobbe, fordi de kjente meg ikke så godt, men helt ærlig, vet jeg ikke hva de fikk ut av det, fordi jeg ble sinnsyk, slo og tok igjen. Bodde jeg fra jeg var 8 år til jeg var 13 år. Det jeg likte med Hurum, var læreren min jeg fikk ettervært Gun E Melbye. Hun har jeg lært så mye av her i livet, kan ikke takke henne nok. Hun var rett og slett fantastisk. Også elsket jeg naturen og sjøen. Men jeg ble faktisk veldig glad når vi flyttet derifra for og være ærlig, men lite viste jeg om at neste sted var enda værre.
Sande var neste sted, fytti fy for ett sted, det er vel aldri lett og flytte noen steder når man er 13-14 år men, det stedet er faktisk der jeg har følt meg minst hjemme. Heldigvis bodde vi der ikke lenge, jeg gikk på skole der 1 1/2 år, likte heller ikke skolen. Det jeg likte best med Sande var at det var der jeg kom ut som skeiv, noe som har betydd mye i livet mitt.
Så....
Flyttet vi til Drammen, der fikk jeg en helt ny følelse av og være hjemme og jeg ga meg selv ett løfte om at her er mitt hjerte hjemme og det har det vært helt siden da.. Vi bodde først på Strømsö, men bodde der ikke så lenge før vi flyttet til Gulskogen, og her har jeg bodd i 12-13 år nå og kommer nok ikke til å flytte herfra med det første. Når jeg flytter herfra, så er det isåfall for og bo sammen med ei som gjør at jeg vil flytte.. ;)
Så det var min historie om stedene jeg har hatt en bosted adresse på..
